Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Villheks – Eldprøva

Lene Kaaberbøl Samlaget Omsett av: Øystein Rosse 2012

 

Clara blir angripen av ein svart katt, og underlege ting startar å skje. Ingenting blir det same igjen. På veg heim frå skulen beveger ho og venen seg inn i ei tett tåke. Med eitt blir det klart for Clara at nokon jaktar på ho …

6
EIN ENGEL I TÅKA

Vi tok følgje heim, Oscar og eg. Vi bur i Stjernegarden, begge to. Han bur borte i Jupiter Allé, mens eg bur i Merkurgata. Det er slike gamle hus der det er høgt under taket og veldig små doar. Mellom husa er det eit gardsrom som etter kvart har blitt herleg attgrodd, reine urskogen med kastanjetre og syrinbuskar og slikt. Ifølgje mor mi begynte venskapen mellom meg og Oscar med at vi blei sette i kvar vår ende av sandkassa der nede, kasta eitt blikk på kvarandre og deretter krabba begeistra mot kvarandre så fort vi kunne for sand og plastbøtter og andre sandkasseungar. Mor til Oscar er også åleine. Ho heiter Malene og er jurist på eit eller anna kontor inne i sentrum.

På sykkelstigen kunne vi for det meste sykle ved sida av kvarandre. Det var grått og disig, og det plaska når vi køyrde gjennom vasspyttane. Då vi kom til Jernbanegata, var det slutt på sykkelstigen, så eg måtte leggje meg inn bak Oscar. Bilane suste tett forbi og spruta på føtene våre.

«Litt av ei tåke,» ropte Oscar over skuldra og sette farten litt ned.

Og det var det. Asfalten var blank og våt, og det hang ein klam, grå dis mellom husa. Han var så tett at gatelyktene hadde slått seg på sjølv om klokka berre var to om ettermiddagen.

«Kanskje vi skulle trille,» sa eg. «Det er faktisk ikkje så lett å sjå kvar vi syklar.»

Vi gjekk av og trilla syklane på fortauet det siste stykket bortover Jernbanegata.

«Det er nesten ikkje råd å sjå traffikklysa eingong,» sa Oscar.

Og det stemte. Vi måtte verkeleg sjå nøye etter for å sjå at det var raud mann. Det var berre eit svakt, raudt skjær i tåka. Då det blei grønt, gjekk vi over. Men så skjedde det noko heilt spinnvilt.

Fortauet forsvann.

Eg veit at det høyrest heilt sprøtt ut. Men då vi kom til den andre sida av gata, var det ikkje noko fortau der. I staden for gatesteinar og slikt var det gras. Tett, oklehøgt gras, som ein plen som ikkje har blitt klipt på eit par veker.

Eg stoppa.

«Oscar …»

«Ja?» sa han.

«Kvar er fortauet?»

NB! På grunn av opphavsrettar kan vi ikkje publisere meir av teksten.

Vil du vite meir?

Om forfattaren:
Lene Kaaberbøl (f. 1960) starta karrieren sin som forfattar i ein alder av 15 år. Sidan den gong har ho skrive ei rekkje bøker, og ho er i dag forfattar på heiltid. Kaaberbøl har tidlegare skrive serien om Skammarens barn, og ho har blant anna motteke Disney-prisen for W.I.T.C.H-serien.

Forfattaren si Facebookside.

Eldprøva er første bok i serien Villheks. Sjå fleire bøker i serien her.

Her kan du lese ei bokmelding av Villheks av unge bokbloggarar.

Villheks skal bli film og kjem hausten 2018.

Fleire bøker av Lene Kaaberbøl:

Skammarens dotter er første bok i Skammarserien, dei andre er: Skammarteiknet, Slangens gåve og Skammarkrigen.
Her finn du ei liste over bøkene i serien. Sjekk og ut Skuggeporten (2007).

Boktips:
Galderstjerna av Asbjørn Rydland. Boka fekk Uprisen i år for beste ungdomsbok. Her kan du lese og høyre kva ungdomsjuryen meinte om boka.
Landet under isen av Lars Mæhle vann også Uprisen, men i 2010. Her kan du lese kva ungdomsjuryen meinte om boka.
Aina Basso har skrive ei sakprosabok om hekser. Les meir her.
Om noko skulle skje av Ragnar Hovland.
Bobla av Siri Pettersen.
Vindeltorn av Tone Almhjell.

Skammarens dotter blei til film i 2015. Under kan du sjå traileren til filmen:

I Danmark er det laga teater av boka:

Til toppen